søndag 3. mars 2013

Årets første blogg...


Å blogge har blitt en sjeldenhet, og de siste månedene har det nesten gått meg hus forbi at jeg har en blogg til og med. Men her er årets første blogginnlegg og det skal vise at puddelgutten, som har blitt ett år siden sist, har lært seg farger! I alle fall en farge, og det er jo en god start, er det ikke? Jeg filmet prosessen og her er resultatet:


Ellers så har jeg meldt meg på ett online kurs, Recallers 4.0, med Susan Garrett. Målet med kurset er at jeg og krøllebølle skal få ett bedre treningsgrunnlag, innkallingen trenger ett løft og i tillegg er det godt å ha ett treningsprogram å følge for en periode slik at man blir pushet litt. Kurset varer i 7 uker og starter om noen dager. Det blir spennende!

søndag 4. november 2012

Hinkepinkel og LP-trening


Sist jeg skrev her så var vi på agilitykurs, første kurshelg av to (fem ukers mellomrom mellom helgene) og siden den gang har vi vært på den andre kurshelga også. Konklusjonen etter kurset var for det første at jeg hadde fått mye mer kontroll på leken og det å komme tilbake med leken de ukene mellom kurshelgene, noe vi har jobbet mye med og av god grunn, så treningen fløt langt bedre andre kurshelga. I tillegg har jeg konkludert med at enn så lenge så vil jeg legge hovedfokuset mitt på LP fremfor agility. Ikke fordi agility ikke er noe for oss, for både jeg og Strike koste oss på kurs, men rett og slett fordi det er tidkrevende å trene begge grenene dersom man skal noen vei (og det skal jo vi...) og da må man velge. Vi skal derimot ikke legge agility helt på hylla, så litt trening for moro skyld blir det innimellom likevel.

Store lillebror og lille storesøster




Utenom å trene på lekeregler som å komme tilbake med leken, slippe på kommando osv, så har vi jobbet med diverse grunnferdigheter. Utgangsstilling og fri ved foten har fått mye fokus og sistnevnte av god grunn. Strike fikk nemlig for seg at alle atferder som handler om å gå eller trave samtidig som man holder kontakt, innebærer at man også må hinke. Denne hinkeatferden ble temmelig manisk og forsøket på å belønne de få skrittene uten hinking ble ett håpløst prosjekt. Det endte med at jeg måtte starte helt på nytt igjen med kontakt stående i front, dvs kontakt uten bevegelse. I tillegg måtte jeg belønne for rent trav uten kontakt for å hjernevaske på at det er det man belønnes for, ikke hinking. Deretter turte jeg å sette de to atferdene sammen igjen. Kjedelig å måtte gå tilbake, men det funket! Så nå er vi kommet dithen at Strike går og traver med kontakt under baklengs marsj i 8-10 meter uten å hinke, så etter mye om og men ser det ut som at han har skjønt at ikke alt handler om å hinke likevel. Jeg skal forsette med å strekke strikken under baklengs marsj. Samtidig jobber jeg med at han kommer i trav bakfra og inn i fri ved foten posisjon når jeg går fremover, men der har jeg ikke turt å vente med belønninga, så der belønnes han straks han kommer i posisjon rett og slett fordi jeg ser antydning til hinking når jeg lar han gå mer enn ett par skritt i posisjon. Jeg nevnte vel at hinkingen ble manisk, gjorde jeg ikke?? ;)

I denne ikke-hinke-prosessen er det endel ting vi tidligere har trent på og begynt å trene på som har måttet vike fordi det ble for mye fokus på aktive forben og det trengte vi jo absolutt ikke fokus på. Puddelgutten måtte derimot få fokuset bort fra alt som heter forben, så hoppstå, rygging (det går nemlig an å hinke baklengs også) og shaping av en og en fot opp har jeg satt totalforbud mot en stund fremover.

Jeg kan sitte...

...ligge

...og stå.

Vi har i stedet jobbet med sitt fra stå, sitt fra dekk, dekk fra stå og dekk fra sitt. Litt igjen der før vi er helt i mål med kjappe og rene atferder slik at jeg kan sette kommando på "sitt opp", som ennå gjenstår, men vi kommer dit. Håndtarget og targetstick er også noe vi har vært innom i det siste, samt at vi jo har jobbet mye med utgangsstilling. Jeg er ennå der at jeg pirker på å få han til å komme likt inn hver gang uansett fra hvilken side han kommer fra, for han havner litt skjevt og litt langt fremme eller bak ennå, så det er endel igjen før jeg setter kommando på.

Så alt i alt er det mye fremgang, litt tilbakegang og ikke minst mye moro hos oss for tiden. Jeg er ennå overrasket over at Strike viser seg å tåle mye terping og mange repetisjoner uten å gå lei. Jeg skal ikke ha på meg at jeg er flink å trene korte økter og heller ikke å variere fra økt til økt, men Strike virker ikke å bry seg om at han ofte må gjøre det samme om og om igjen, for han fortsetter å jobbe til jeg avslutter uansett, han. De gangene han melder seg ut er det forstyrrelsene rundt som er avgjørende, og selv der går det bedre og bedre, så trening hjelper!

Belønningsmessig er han også en enkel kar å ha med å gjøre. Han foretrekker dralek fremfor ball, og godt er det, for det er mye ballen sin fortjeneste at Strike klarte å lære seg at det går an å komme tilbake med leken siden den tross alt ikke hadde så stor verdi at det ikke gikk an å levere den fra seg. Og det er tross alt godt å ha noe som har større verdi en noe annet, også. Av godbiter tar han hva som helst og jeg sliter med å se om han foretrekker noe fremfor noe annet. Han spiser nemlig det han får servert og jobber like bra for frolic som for kjøttkaker. Flinke gutten sin, det! :)